Store markedsmuligheter

Produksjon av kvikksølvholdige lysrør blir forbudt i løpet av 2023. For en kommune med idrettshall, svømmehall, skoler og sykehjem vil det gi store økonomiske besparelser å bytte til LED-lys. – Dette er rene velferdskroner, som kan gå rett tilbake til innbyggerne i form av et bedre tilbud, sier Ove Guttormsen i NHO Elektro.

Beslutningen bør være enkel å ta for kommunene, mener NHO Elektro-direktør Ove Guttormsen.

– Dette må virkelig være en vinn-vinn-situasjon, fastslår han.

– Å bytte ut de gamle lysrørene fjerner miljøgiftig kvikksølv, og det kutter strømutgifter. For en kommune med idrettshall, svømmehall, skoler og sykehjem vil dette gi store økonomiske besparelser. Bare ved å bytte ut belysningen i alle skolebygg, kan norske kommuner trolig spare 250 millioner kroner hvert år. Legger vi til andre kommunale bygg, kan beløpet bli enda høyere. Slike besparelser bør de ikke takke nei til.

Les mer: Hei ordførere, har dere lyst på 250 millioner kroner ekstra?

Kom i gang med planlegging

Fagansvarlig Jens Eddie i Lyskultur påpeker at det er rundt ti millioner armaturer som bruker slike gamle lysstoffrør, mange av dem i kommunale bygg.

– Først av alt bør hver enkelt kommune skaffe seg en oversikt over all belysning de har for deretter å få oversikt over strømforbruket på belysning, for så å foreta en beregning av kostnadene ved utskifting. Og ikke minst beregne hvilke energibesparelser det kan gi. Med strømprisene vi hadde inntil et par år siden, ville tilbakebetalingstiden vært på pluss/minus 7 år. Med dagens strømpriser kan slike utskiftinger imidlertid betale seg tilbake i løpet av 2-3 år.

– Elektrogrossistene ønsker ikke å bygge opp store lagre av konvensjonelle lyskilder. Dermed vil deres kunder sannsynligvis hamstre en del. Innen mange av kommunene blir klar for å komme i gang med utskifting, vil lagrene av konvensjonelle lysrør trolig være tomme. Vi risikerer at armaturer går i svart etter hvert som lagrene tømmes. Det kan gi hastverksarbeid og dårlige, kortsiktige og potensielt fordyrende løsninger.

– Miljødirektoratet kunne ha informert bredere og mer målrettet, og vært tidligere ute med å informere internt i både stat og kommune. Utskiftinger vil ofte kreve anbudsprosesser. Dette kunne med fordel vært forberedt med støtteordninger eller tilbud om gunstige lån for kommuner. Med en nedbetalingstid på 3-5 år vil utskiftingene i mange tilfeller betale seg selv ved lavere strømutgifter.

– Det finnes for øvrig flere mulige løsninger på finansieringsspørsmålet. Flere leverandører tilbyr i dag finansielle løsninger. Alternativt kan noen leverandører også tilby leie av armaturer, hvor de da også tar ansvar for installasjon i tillegg til drift og vedlikehold av lysanlegget.

På tide å handle

Uansett bør kommunene gjøre grep nå, mener Eddie:

– For eieren av lysanlegget kan det ligge gode besparelser i å skifte ut. For det første gir LED-armaturer så god belysning at det ikke er nødvendig å bytte ut en til en. I noen tilfeller trengs det kanskje bare halvparten så mange av de nye armaturene som av de gamle konvensjonelle. I enkelte tilfeller kan man faktisk oppnå 50-70 prosent strømbesparelse. Med eldre konvensjonelle armaturer må man også ta høyde for skjulte strømutgifter i dette regnestykket: Det finnes flere komponenter i armaturen enn selve lyskilden som trekker strøm; som forkobling og kondensator. Dessuten gir LED-belysning bedre belysning, og vil dermed øke trivselen og bedre livskvaliteten til beboere og arbeidere. For elinstallatørene og lysleverandørene er dette en god mulighet i et fremtidig vanskelig marked med stopp og utsettelser i nybyggprosjekter. Elinstallatørene bør snakke med kundene sine. De bør samarbeide med leverandører eller konsulenter og hjelpe dem i hele prosessen; fra befaring, utarbeidelse av oversikt og lysberegninger til å komme fram til en optimal løsning. Og de bør hjelpe dem å gjennomføre planene. Kunde, installatør og leverandør bør lage en plan i fellesskap som sikrer god belysning i mange år fremover.

Kjøper fortsatt konvensjonelle lyskilder

Også salgsdirektør Tord Christensen i Signify Norge tror utfasingen kommer brått på kommunene.

– Det går fortsatt en jevn strøm av konvensjonelle lysrør ut. Signify Norge sender ut anslagsvis 10-20 000 slike lysrør hver måned. Det blir mange renoveringsprosjekter framover, men majoriteten vil fortsatt velge å bytte ut lyskilder; ikke hele belysningsanlegg.

– Alle har visst om dette. Men nå skjer ting trolig raskere enn mange hadde regnet med, sier han.

Sammenlignet med nabolandene ser ikke situasjonen i Norge imponerende ut:

– I Danmark, hvor strømmen hele tiden har vært dyrere, har de allerede en konverteringsgrad på 50 prosent, og ligger i hvert fall fem år foran oss. Her i Norge har vi hatt så billig strøm fram til nå at ingen har byttet til LED-lyskilder. De konvensjonelle lyskildene har vært billigere. Den store massen av lyskilder er fortsatt konvensjonelle. Der det ikke er gjort oppgraderingsprosjekter, er alt konvensjonelt. Alt nytt og rehabilitert er LED, men foreløpig har vi en konverteringsgrad på kun 1,5-2 prosent.

– SLR-direktivet, som kom først, fortalte om når lyskildene skulle fases ut. Og før sommeren i fjor så vi at dette virkelig kom til å skje. RoHS-direktivet ga oss brått en tøff tidslinje. Det vil være lovlig å selge de aktuelle lysrørene så lenge de finnes på lager i Europa, men det blir forbudt å innføre dem til Europa.

Christensen deler Eddies antakelse om rask tømming av lagre.

– Jeg tipper lagrene av konvensjonelle lysrør vil tømmes i løpet av et par måneder, sier han.

– Vi ser nå at en del store eiendomseiere begynner å få panikk; dette har de ikke regnet med.

– Mange kommuner er i ferd med å våkne nå. Imidlertid har de færreste av dem dette inne i budsjettene sine. Men mange går inn på nye rammeavtaler.

Har verktøy for beregning

For de som vil legge om til LED sitter leverandørene klar med modeller til hjelp i beregningene, forteller Christensen. Han beskriver et par eksempler:

– Ta en flerbrukshall med 72 konvensjonelle armaturer. Avhengig av typen LED, kan de gamle armaturene erstattes med så få som 36 LED-armaturer. Gitt en pris på 3 500 kroner pr lyspunkt og en strømpris på 3 kroner pr kWh, gir det nye anlegget en årlig besparelse i strømutgifter på drøyt 227 000 kroner. Installasjonen har en tilbakebetalingstid på 0,7 år; før eventuell installasjon av styringssystem.

Også for skolebygg gir modellen gode tall, påpeker han:

– Her kan vi se for oss at man erstatter 300 T8- kontorarmaturer med 300 LED-armaturer. Med en pris på 1 500 kroner pr lyspunkt og en strømpris på 3 kroner pr kWh, blir den årlige besparelsen i strømutgifter på drøyt 259 000 kroner. Anlegget har en tilbakebetalingstid på 1,9 år; før eventuell installasjon av styringssystem.

Det skal være enklest mulig for elinstallatørene å finne og anbefale løsninger for kundene, understreker Christensen:

– Vi har oppdatert EFO-basen, slik at et erstatningsprodukt kommer automatisk opp når man legger inn et konvensjonelt produkt. Det er for øvrig viktig å vite at for å bytte ut lyskilden i en T8-armatur, må man vite hva man gjør. Man må gjøre en omkobling i armaturen, og det må gjøres av elektriker. Her snakker vi om en overgang fra flere generasjoner med teknologi; det er litt utfordrende.

– Det finnes mange produkter på markedet som man kan bytte til. Kommuner og andre store eiendomsbesittere bør sette seg ned nå, og avveie. Skal de bare bytte lyskilder, bytte hele anlegget, eller ta i bruk styring?

RoHS-direktivet

Restrictions of Hazardous Substances/Begrensning i bruk av farlige stoffer.

EU-direktiv som innebærer et forbud mot kadmium, bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler og polybromerte difenyletere i visse typer elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Direktivet trådte først i kraft 1. juli 2006.
(Kilde: Wikipedia)

Utfasing av kvikksølvholdige lysrør

De siste kvikksølvholdige lysrørene skal fases ut i 2023:
T2, T12 og kompaktlysrør fases ut i februar
T5 og T8 fases ut i august
(Kilde: Miljødirektoratet)

Kvikksølv

Grunnstoff. En av de farligste miljøgiftene. Kvikksølvforbindelser finnes i atmosfæren og i vann, som følge av både industrielle og naturlige utslipp. Som mange andre tungmetaller akkumuleres det i levende organismer, noe som gir høyere konsentrasjon jo høyere i næringskjeden det kommer. Kvikksølvforgiftning kan være både akutt og kronisk, og kan gi alvorlige skader, plager eller forstyrrelser. (Kilde: Wikipedia)