- Satsingen på energieffektivisering i revidert nasjonalbudsjett (RNB) er ikke kraftfull nok til å demme opp for det kraftunderskuddet som venter oss, sier Tore Strandskog i Nelfo. Les mer om de viktigste budsjettsakene for vår bransje her.
Torsdag 11. mai la regjeringen frem sin oppjustering av statsbudsjettet for i år. I budsjettet foreslås det å øke bevilgningene til Enova med 100 millioner kroner. Dette er penger som i hovedsak skal gå til enøktiltak i kommunale boliger.
NHO: Burde fjernet den midlertidige arbeidsgiveravgiften.
Nelfo har tidligere foreslått en egen bevilgning til husholdningene på én milliard enøkkroner. Forrige helg fulgte Aps landsmøte etter og vedtok å styrke Enova med én milliard kroner.
- Vi savner å se noe til den milliarden i revidert budsjett. Skal vi unngå et kraftunderskudd kommer vi ikke unna vanlige forbrukeres bidrag. Dette er lavterskel og konfliktfrie tiltak. Da må satsingen på enøk flyttes fra regjeringens festtaler til konkret handling. Dette budsjettet bidrar ikke nevneverdig til det, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Nelfo.
- Nå setter vi vår lit til at SV, slik de har varslet, bidrar til å øke pengepotten til energieffektivisering og egenproduksjon allerede i budsjettforhandlingene.
Nelfo forventer også at regjeringen følger opp med kraftfulle tiltak i neste års statsbudsjett.
- Våre forventninger til den varslede handlingsplanen for energieffektivisering er skyhøy. Her må regjeringen innfri. Dessuten vil solkraftstrategien følges opp med forsterkede midler, sier Strandskog.
I tillegg til de 100 millionene omdisponerer regjeringen 500 millioner kroner av Enovas budsjett til energieffektivisering og lokale energitiltak, hvorav 300 millioner skal gå til husholdningene. Nelfo mener at utfordringene i energimarkedene tilsier en langt mer ambisiøs satsing på energieffektivisering og lokal strømproduksjon enn det regjeringen presenterer i budsjettet.
I revidert budsjett skriver regjeringen at den jobber langs flere fronter for stabile og lave strømpriser for folk og industri i fremtiden. Men med en økende andel uregulerbar vindkraft og solkraft i strømforsyningen, vil vi ikke oppnå stabile priser uten en høy grad av forbrukerfleksibilitet. Forbrukerne må ha utstyr og teknologi som gjør det mulig å dra nytte av ny fornybar strømproduksjon når den er tilgjengelig.
Markedet for forbrukerfleksibilitet er nå i en tidlig utviklingsfase. Da er det synd at regjeringen foreslår å endre husholdningenes strømstøtte til å basere seg på spotprisen time for time i stedet for et månedssnitt. En slik endring vil gjøre det langt mindre lønnsomt i å investere i løsninger for smart strømstyring og lokale energilagring. Skal målet om stabile strømpriser på sikt oppfylles, må dette forslaget bli fjernet. Forhåpentligvis gjør det det, nå som regjeringen skal forhandle om budsjettet med opposisjonen på Stortinget.
Regjeringen foreslår 1,2 milliarder kroner ekstra til drift og vedlikehold til veier. Dette kommer på toppen av 9,4 milliarder som ligger i statsbudsjettet for 2023. Statens vegvesen vil prioritere vedlikeholdstiltak som kan starte i 2023. Pengene skal gå til blant annet elektro- og trafikksikringstiltak – i tillegg til generelt veivedlikehold.
For øvrig gis det generell økning til prosjekter for kompensasjon for pris- og lønnstillegg, og Stadttunnelen settes på vent for nye kostnadsvurderinger.
Regjeringen foreslår 2 milliarder kroner i økt ramme for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Det vil gi om lag 1.000 nye heldøgns omsorgsplasser. I samsvar med utbetalingsprofilen for investeringstilskuddet vil det bli bevilgningen økt med 200 millioner kroner i 2023.
