Statsbudsjettet skaper usikkerhet om solkraft

Vage formuleringer i enigheten mellom regjeringspartiene og SV om neste års statsbudsjett skaper usikkerhet om satsingen på solkraft. - Vi må få en bekreftelse på at regjeringen og Stortinget står fast på at vi skal produsere 8 TWh solkraft, sier Tore Strandskog i NHO Elektro.

Regjeringspartiene og SV ble søndag (1. desember) kveld enige om neste års statsbudsjett.

Dette er de viktigste satsingene for NHO Elektros medlemsbedrifter:
  • Økt låneramme i Husbanken
  • Midler til flere studentboliger
  • 250 millioner kroner ekstra til energieffektivisering i bygg
  • Én milliard kroner ekstra til klima- og energiomstilling i industrien
Stimulerer aktivitet i nybyggmarkedene

Budsjettpartnerne er enige om å øke lånerammen til Husbanken med 3 milliarder kroner.  Videre vil de satse mer på studentboliger. Totalt bevilges penger til over 3.000 nye studentboliger i 2025.
- Dette kan skape aktivitet for byggenæringen og også våre medlemmer som jobber innen nybygg, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro.

Klima- og energiomstilling i industrien

- Vi er positive til de foreslåtte bevilgningene og tiltakene for klima- og energiomstilling i industrien, sier Strandskog videre.  Kravet om at minst 40 prosent av CO2-kompensasjonsordningen øremerkes energieffektiviserings- og klimatiltak slås fast, og det vil fremme investeringer og grønn omstilling. Styrkingen av punktutslippsprogrammet med én milliard kroner kan også akselerere omstillingen i industrien, sier Strandskog.

Usikkert om sol og ENØK

- Vi har i budsjettforhandlingene gitt innspill om at de økonomiske virkemidlene for energieffektivisering og solenergi i bygg i 2025, må være minst på samme nivå som i 2024, altså minst 4 milliarder kroner, sier Strandskog.

Det vil holde enøk- og solkraftaktiviteten oppe, gi raske bidrag til kraftbalansen og være nødvendig for å nå Stortingets mål og 10 TWh i 2030.

- Her må vi konstatere at budsjettforliket ikke gav det løftet fra regjeringens budsjettforslag vi ønsket oss. 250 millioner kroner ekstra til energieffektivisering i bygg er mye penger, men dessverre ikke nok, sier Strandskog.

- Vi fester nå lit til at ny Enova-avtale for perioden 2025-29 kan bety at mer av Enovas generelle rammebevilgning skal øremerkes energitiltak i bygg, sier Strandskog.

Fra budsjettenigheten fremgår nemlig at ny Enova avtale skal understøtte regjeringens mål om 10TWh strømsparing i bygg i 2030.

Budsjettenigheten etterlater også usikkerhet om satsningen på solkraft.

- Vi merker oss formuleringen at Enova bør derfor i større grad støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger, og velger å tolke det å bety økt satsning også på solenergi i bygg. I det videre arbeidet må vi imidlertid få bekreftet regjeringen og Stortinget står fast på 8 TWh solkraftmålet, og at de vil fjerne barrierer og å legge til rette nødvendige rammebetingelser, som bedre delingsordninger, støtteordninger og krav til solkraft i offentlige bygg, for å nå målet, avslutter Strandskog.