Norgespris kan få store konsekvenser for energimarkedet

I en fersk episode av podcasten Elektropodden diskuterte fagsjefene i NHO Elektro, Jo Søbstad Skjævesland og Andreas Strømsheim-Aamodt, sammen med Otovo-gründer Andreas Thorsheim, det kontroversielle forslaget om en Norgespris på strøm.

Ordningen, som har som mål å gi husholdninger en fast strømpris på 40 øre per kWh, vekker både bekymring og debatt.

Usikkerhet i solcellemarkedet

Thorsheim påpeker at etterspørselen etter solceller i Norge har avtatt sammenlignet med resten av Europa. Han forklarer at husholdninger i land som Polen, Italia og Portugal i stor grad investerer i solceller og batterier for å redusere strømkostnadene sine. Samtidig peker han på at batteriteknologien har blitt vesentlig billigere, noe som gjør det stadig mer lønnsomt å lagre energi.

I Norge er imidlertid situasjonen en annen. Thorsheim mener at den foreslåtte Norgesprisen vil svekke insentivene til å investere i smarte energiløsninger som solceller, batterier og energistyringssystemer. Når husholdninger får en fast strømpris døgnet rundt, blir det mindre attraktivt å utnytte billig strøm på dagtid eller selge overskuddsstrøm tilbake til nettet.

Kan føre til økt strømforbruk

En analyse fra THEMA Consulting viser at Norgesprisen kan øke det totale strømforbruket i Norge med 9 terawattimer innen 2030 – nesten like mye som regjeringens mål om energieffektivisering (10 TWh).

Skjævesland advarer om at økt strømforbruk uten insentiver for energieffektivisering kan føre til større press på strømnettet og høyere kostnader for samfunnet.

– Hvis vi fjerner prissignalene, vil husholdningene bruke strømmen mindre bevisst. Det fører til at vi må bygge ut mer kraftproduksjon enn nødvendig, noe som både er dyrt og krevende, sier han.

Urettferdig belastning for næringslivet

Mens husholdningene får en garantert lav strømpris, vil næringslivet fortsatt måtte betale markedspris, noe som kan gjøre det vanskelig for bedrifter å konkurrere.

Strømsheim-Aamodt påpeker at dette særlig rammer nye, grønne næringer som trenger stabile og forutsigbare strømpriser.

– Vi frykter at denne ordningen vil føre til at bedrifter og næringsbygg blir skviset, mens private forbrukere blir skjermet. Dette kan svekke investeringene i grønne industrisatsinger i Norge, sier han.

Forslag til alternative løsninger

Deltakerne i samtalen foreslår alternative løsninger for å sikre både stabile strømpriser og fortsatt vekst i smarte energiløsninger:

1. Strømsjekk basert på boligstørrelse – En støtteordning der husholdninger får et fast støttebeløp basert på boligens størrelse, uavhengig av forbruk. Dette vil gi insentiv til å investere i energieffektivisering.
2. Delvis fastprisavtale – Forbrukere kan inngå avtaler der en viss andel av strømforbruket sikres til en fast pris, men resten følger markedet. Dette oppmuntrer fortsatt til bevisst forbruk.
3. Styrket Enova-støtte – Regjeringen kan bruke midler til å støtte energieffektivisering og lokal energiproduksjon, i stedet for å subsidiere forbruket.
   

Frykt for at Norge havner bakpå

En annen bekymring som ble diskutert i episoden, er at Norge risikerer å havne bak resten av Europa når det gjelder moderne og energieffektive boliger. Thorsheim trekker paralleller til hvordan britiske boliger ofte oppfattes som kalde og trekkfulle sammenlignet med moderne norske hjem.

– I dag ser vi husholdninger i Italia og Tyskland installere solceller, batterier og smarte styringssystemer som gjør hjemmene deres mer selvforsynte og energieffektive. Hvis vi ikke følger etter, risikerer vi å bli sittende igjen med utdaterte boliger og høye energikostnader i fremtiden, sier han.

Veien videre

Paneldeltakerne er enige om at elektrifisering av samfunnet er nødvendig, men de mener Norgespris-ordningen må justeres for å unngå negative konsekvenser for kraftsystemet og energimarkedet. De oppfordrer regjeringen til å se til land som Polen, som har lyktes med å bygge ut solkraft i stor skala, og finne løsninger som sikrer både forbrukere og næringsliv gode rammevilkår.

– Vi må ikke sløse bort en mulighet til å gjøre noe som er lett, og velge noe som er vanskelig i stedet, sier Thorsheim avslutningsvis.