Formål
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og fokuserer på å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheter. I tillegg sikrer den tilgang på informasjon.

Krav og konsekvenser
Store virksomheter må unngå negativ påvirkning på mennesker og samfunn, de må utføre aktsomhetsvurderinger, samt offentliggjøre årlige rapporter om deres arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Negativ påvirkning kan inkludere sosial dumping, utilstrekkelig lønn, barnearbeid og ødeleggelse av lokalsamfunn.

Virksomhetens ansvar
• Gjennomføre aktsomhetsvurderinger, identifisere og håndtere negativ påvirkning, også blant leverandørkjeder.
• Offentliggjøre rapporter som gir innsikt i deres arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Innsikt og offentliggjøring
Virksomhetene må offentliggjøre en årlig rapport som gir innsikt i deres aktsomhetsvurderinger og tiltak for håndtering av negative konsekvenser. Allmennheten kan også be om informasjon om hvordan virksomhetene håndterer slike konsekvenser.
Åpenhetsloven sikter dermed på å gi innsikt i virksomheters arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold, gi mulighet for evaluering av deres praksis, og støtte en mer etisk og informert beslutningsprosess for allmennheten.

Verktøy og offisiell informasjon:
Offisiell informasjon om Åpenhetsloven og dens krav på Forbrukertilsynet

Om Bærekraftsrapportering fra NHO Bærekraftsrapportering | NHO

Formål
Klimaloven ble vedtatt i juni 2017 og trådte i kraft 1. januar 2018 med det klare formålet å redusere utslippene av klimagasser, og oppfylle Norges forpliktelser i Parisavtalen. Dette lovfestede rammeverket har som hensikt å sette konkrete mål og retningslinjer for å redusere klimagassutslippene, samt sikre en bærekraftig utvikling.

Krav og konsekvenser
Klimaloven forplikter Norge å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Loven gir grunnlag for å fastsette langsiktige mål for utslippsreduksjoner og forpliktelser til å rapportere om utslippene og tiltakene som gjøres for å redusere dem. Det fastsetter en klar retning for sektoren, og setter krav til omstilling mot klimavennlige løsninger.

Virksomhetens ansvar
For bransjen innen elektro- og automasjonsteknologi innebærer Klimaloven et ansvar for å tilpasse seg strenge utslippsstandarder og miljøkrav. Dette inkluderer å implementere bærekraftige teknologier, redusere karbonavtrykket og rapportere om tiltak for utslippsreduksjon.

Verktøy og informasjon

Klimaloven

For å navigere og overholde Klimaloven kan sektoren dra nytte av ressurser og veiledning fra Klima- og miljødepartementet, som er ansvarlig for å koordinere arbeidet med å oppfylle lovens forpliktelser. De tilbyr ressurser og veiledning for å implementere bærekraftige tiltak.

Ved å fokusere på Klimaloven kan Integras medlemmer utvikle bærekraftige strategier og tilby miljøvennlige løsninger som samsvarer med Norges klimamål, samtidig som de tilpasser seg strenge reguleringer og rapporteringskrav for å redusere klimapåvirkningen.

EUs taksonomi ble formelt etablert i juni 2020 som en del av EUs overordnede strategi for grønn vekst. Det er et system som identifiserer og definerer økonomiske aktiviteter som bidrar til å oppnå miljømessige mål.

Relevans for sektor
EUs taksonomi gir retningslinjer for hvilke aktiviteter som kvalifiserer som bærekraftige. For Elektro/Automasjonsbransjen kan dette inkludere utvikling og implementering av energieffektive løsninger, bruk av fornybare energikilder og fremme av smarte, miljøvennlige teknologier. Ved å følge taksonomien, kan sektoren styre investeringer og prosjekter mot mer bærekraftige løsninger som oppfyller EU-standarder.

Implementering og nytte
Implementering av EUs taksonomi innen bransjen kan hjelpe virksomheter med å tydelig definere bærekraftige prosjekter og aktiviteter. Dette kan forbedre omdømmet og tiltrekke investorer og kunder som verdsetter bærekraft. Det kan også gi insentiver til innovasjon og utvikling av grønnere teknologier og tjenester.

Verktøy og offisiell informasjon
European Commission - EU Taxonomy
Nettstedet til European Commission inneholder detaljert informasjon om EUs taksonomi, inkludert retningslinjer, offisielle dokumenter, og oppdateringer angående bærekraftige aktiviteter.

EU taksonomi-navigator EU Taxonomy Navigator (europa.eu)

Taksonomien – maler for rapportering og retting av veiledning om primærenergifaktorer
Taksonomien – maler for rapportering og retting av veiledning om primærenergifaktorer - regjeringen.no

Miljøsertifisering er en prosess der en uavhengig tredjepart vurderer og bekrefter at en organisasjons, produkts eller tjenestes påstander om miljøvennlighet er i samsvar med visse standarder eller kriterier. Dette kan omfatte produkters miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen, fra produksjon til distribusjon og avhending, samt en virksomhets bærekraftige praksis og tiltak.

For Elektro/Automasjonsbransjen er miljøsertifisering av stor betydning, da det er en sektor som i stor grad påvirker miljøet gjennom produksjon og implementering av teknologiske løsninger. Flere miljøsertifiseringsprogrammer er spesielt relevante:

1. ISO 14001: Dette er et internasjonalt anerkjent miljøstyringssystem som fokuserer på å redusere negative miljøpåvirkninger fra virksomheten. ISO 14001-sertifisering er relevant for sektoren fordi den adresserer og optimaliserer energiforbruk, avfallshåndtering og andre miljømessige aspekter av produksjon og drift.
   
   Norsk Standard - ISO 14001

2. Svanemerket: Dette er et offisielt miljømerke i Norge og andre europeiske land. Det brukes på produkter og tjenester som har lave miljøbelastninger gjennom hele livssyklusen, fra råvareuttak til avfallshåndtering. I Elektro/Automasjonsbransjen kan dette merket være relevant for å fremheve produkters miljøvennlighet.
   
   Svanemerket

3. Miljøfyrtårn: Dette er en norsk miljøsertifisering som fokuserer på bærekraft og miljøledelse i små og mellomstore bedrifter. Miljøfyrtårn-sertifisering kan være spesielt relevant for mindre virksomheter i Elektro/Automasjonsbransjen som ønsker å demonstrere sitt miljøansvar og bærekraftige praksis.
   
   Miljøfyrtårn

4. BREEAM: Dette er et system for vurdering av bygningers miljøprestasjon. Den fokuserer på kriterier som energibruk, materialvalg, og avfallshåndtering. For selskaper i Elektro/Automasjonsbransjen som er involvert i bygg- og konstruksjonsprosjekter, kan BREEAM-sertifisering være relevant for å sikre bærekraftige bygg og infrastruktur.
   
   BREEAM

Disse sertifiseringene og merkene gir retningslinjer og kriterier for å oppnå miljømessig bærekraft og ansvarlig praksis innen Elektro/Automasjonsbransjen. De tilbyr verktøy for å redusere miljøpåvirkningen og forbedre miljøprestasjonen, samtidig som de kan styrke virksomhetens omdømme og tillit hos kunder og interessenter. Besøk de respektive lenkene for å få detaljert informasjon og veiledning om hver sertifiseringsordning.

Verktøy og offisiell informasjon: Fra Miljødirektoratet om Miljøstyring og miljøsertifisering Miljøstyring og miljøsertifisering - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

En EPD (Environmental Product Declaration) er et kortfattet, tredjeparts verifisert og registrert dokument som gir transparent og sammenlignbar informasjon om et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen. For Elektro/Automasjonsbransjen er EPD relevant, da det gir detaljert innsikt i miljøfotavtrykket til produkter brukt i bygningsautomasjon, infrastruktur og teknologiske løsninger.

EPD er fundamentalt for bærekraftige praksiser, da det vurderer og oppgir data om energiforbruk, råmaterialer, klimagassutslipp og andre miljøaspekter knyttet til produksjon og bruk av varer. Denne deklarasjonen hjelper bedrifter med å ta informerte beslutninger om produktvalg og prioritere miljøvennlige alternativer.

Ved å benytte EPD kan Elektro/Automasjonsbransjen forsterke sitt engasjement for bærekraft ved å fremme produkter med lavere miljøpåvirkning, stimulere til miljøvennlig innovasjon og imøtekomme den økende etterspørselen etter transparente og miljøvennlige løsninger i bransjen.

EPD Norge