Bakkemontert solkraft i middels og stor skala er nytt i Norge. Teknologien er likevel velprøvd internasjonalt, også i utfordrende og kalde klima som er sammenlignbare med Norge. Det er økende interesse for bakkemontert solkraft i Norge, og mange prosjekter er under utvikling.
Bakkemontert solkraft er fleksibelt, og kan etableres på mange forskjellige typer areal. Det er finnes likevel arealer som er bedre egnet enn andre. For eksempel er det en fordel at arealet har en slak og jevn helning, at arealet ikke er veldig ulendt, at grunnfjellet ligger mer enn 2-3 m under overflaten og at det er relativt lite stein i grunnen. Det meste av areal som møter disse kriteriene er allerede dyrket mark. Det bør prioriteres å etablere solkraft på arealer som ikke er fulldyrket eller overflatedyrket.
Dette betyr at man i de fleste tilfeller må utvikle solkraft på arealer som ikke er ideelle for solkraftutbygging. I Norden, og Norge, ser vi derfor at de tidlige solkraftprosjektene til dels utvikles på skogsmark.
Skogsmark kan være egnet for utvikling av solkraftprosjekter. Det er viktig at arealene ikke er for bratte eller ulendte.
Noen av de første bakkemonterte solkraftverkene i Norge tar utgangspunkt i arealer med nedlagt næring hvor det allerede er gjort naturinngrep, f.eks. et nedlagt steinbrudd eller arealer hvor pelsdrift skal avvikles. Disse utvikles ofte sammen med omkringliggende skogsarealer. Dette gjør at tiltaket i sum blir et mindre naturinngrep, noe som kan forenkle konsesjonsprosessen, og som også kan redusere lokal motstand mot tiltaket. Slike arealer bør prioriteres.
Solkraftutbygging krever noe infrastruktur, i hovedsak tilknytning til strømnettet og veier for tilkomst for bygging og drift. Infrastruktur for kommunikasjon vil også være nødvendig.
Nettilknytning er en betydelig del av kostnadene knyttet til bygging av et solkraftverk. Arealer i nærheten til trafostasjoner og nett bør derfor prioriteres.
Det er teknisk mulig å koble til solkraft i alle typer høyspentnett, men kostnadene ved tilknytning øker typisk med spenningen. Jo høyere spenning det tilgjengelige nettet har, jo større må derfor kraftverket være for å kunne bli lønnsomt.
Det er ikke gitt at det er mulig å mate inn stor effekt i det lokale høyspentnettet. Dette er fordi det i mange tilfeller kan oppstå uheldige driftssituasjoner i kraftsystemet. Ta kontakt med netteier for å avklare kapasitet for innmating av solkraft det aktuelle nettet.
For større anlegg med egen nettilknytning må det etableres veg frem til transformatorens plassering. Denne vegen må være egnet for kjøring med lastebil for transport av transformator. Det må også være mulig å kjøre frem til vekselrettere for installasjon og drift. PV-moduler som benyttes i bakkemontert solkraft veier typisk 35 kg, og det er en fordel for driften av anlegget om det går an å kjøre frem til alle moduler.
Vær oppmerksom på at en solkraftetablering ikke må etableres i strid med driveplikten på fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite.
Innmarksbeite lar seg, i mange tilfeller, fint kombinere med bakkemontert solkraft. Dette gjelder spesielt der marken beites av sau. Dette er velprøvd i andre land. Også beiteområder på utmark kan være godt egnet.
Det er, per i dag, mer utfordrende å etablere bakkemontert solkraft på jordbruksmark der maskinell høsting benyttes (fulldyrket og overflatedyrket mark).
Det finnes flere forskningsprosjekter som demonstrerer måter å kombinere maskinell høsting og bakkemontert solkraft, såkalt AgriPV. Flere av disse viser gode resultater, spesielt i nordisk klima, men disse systemene er foreløpig ikke utbredt i kommersielle prosjekter. For å etablere konvensjonell bakkemontert solkraft vil i det i de fleste slike tilfeller, enn så lenge, være nødvendig med omregulering. Dette kan endre seg.
I noen tilfeller vil det være krav om anleggskonsesjon etter energiloven for å etablere bakkemontert solkraft. Der nytt høyspentanlegg skal etableres i forbindelse med utbyggingen kreves det i alle tilfeller anleggskonsesjon. Det betyr i praksis at alle solkraftanlegg som skal tilknyttes høyspentnett krever anleggskonsesjon. Det er NVE som har myndighet til å innvilge anleggskonsesjoner.
For å få anleggskonsesjon kreves det en konsekvensutredning som kartlegger og måler hvor store konsekvenser tiltaket har for miljøverdier, nærmiljø og kulturminner mm.
Det anbefales å oppsøke profesjonell hjelp ved utarbeidelse av søknader om anleggskonsesjon.
Vær oppmerksom på at det kreves omsetningskonsesjon for å flytte elektrisk kraft mellom to forskjellige gårds- og bruksnummer. Dette kan være aktuelt i prosjekter hvor bakkemonterte solceller er tilkoblet bak tilknytningspunktet til en bygning. Det er NVE som behandler saker som omhandler omsetningskonsesjon.
Solkraftetablering vil i en del tilfeller krave omregulering av arealer. Det er kommunene som håndterer denne typen omregulering.
De samme grunnleggende reglene gjelder for bakkemonterte solkraftverk som til alle andre elektriske anlegg.
I tillegg gjelder en rekke normer og standarder spesifikt for solkraftanlegg.
For solkraftanlegg som skal tilknyttes høyspentnett gjelder også flere veiledere og regelverk, som f.eks. Nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet og forskrift for systemansvar i kraftsystemet.
For alle disse kategoriene kan flere regelverk være gjeldende avhengig av prosjektet. Det anbefales å oppsøke profesjonell hjelp i utvikling av kraftverksprosjekter.
