Siste versjon 7.8

Les mer om Febdok versjon 7

Innhold

Fagteknisk

Her tar vi opp fagtekniske spørsmål rundt Febdok. Vi har laget underkategorier for at du lettere skal kunne finne ditt spørsmål.

Norm

1. Hva er NEN 62-75, og når kan denne anvendes?

NEN 62-75 er en eldre elektroteknisk norm, som omhandler forsyningskabler forlagt direkte i jorden. Som grunnlag for dimensjonering etter denne normen er omgivelsestemperatur satt til 15 grader og termisk motstandsevne i jord er satt til 1,0 * m/W. I NEK 400 er dimensjoneringsgrunnlaget for kabler forlagt direkte i jord på 20 grader og termisk motstandsevne er satt til 2,5 * m/W.

Hvis du skal benytte NEN 62-75 er det viktig å være sikker på forlegningsmåte, termisk motstandevne og omgivelsestemperatur. Det må også korrigeres hvis kabelen ligger forlagt i nærheten av et bygg, da dette vil medføre endringer i jordsmonnet.

I veiledningen til FEL § 10 finner du at det er lov å benytte denne normen ved prosjektering av kabler. NEN 62-75 gjelder kun hvis kabelen avsluttes utenfor bygningen.

2. Hvilken forskrift og norm legger Febdok til grunn?

FEBDOK legger følgende forskrifter og normer til grunn:
  • Feb 91
  • FEL 1998
  • NEK 400 (alle versjoner) 

Beregninger i programmet er også basert på disse dokumentene:

  • CLC/TR 50480:2011
  • NEK EN 60909:2001
  • EFI- rapport TRA 4243 

5 Sikre

1. Hvorfor kommer ikke firmanavnet vårt med på samsvarserklæringen når vi skriver den ut?

Lag en ny samsvarserklæring i den versjonen du bruker nå. Velg alltid "Ny" når en ny samsvarserklæring skal lages.

Rød / Blå - melding

1. Hva betyr de blå meldingene?

Det betyr at den valgte løsningen ikke er forskriftsstridig. Løsningen kan være en annen enn den som normalt sett benyttes eller ikke er anbefalt. Løsningen oppfyller de krav som er gitt i valgt dimensjoneringsbasis.

2. Hva betyr de røde meldingene?

Det betyr at løsningen du har valgt ikke er forskriftsmessig.

Prosjektregister

1. Finnes det et prosjektregister i Febdok?

Ja, i anleggsregisteret finner du et prosjektregister. Har kan du opprette egne prosjekter og underprosjekter. Har du ikke prosjekter i prosjekt treet, så lager du et nytt prosjekt ved å høyreklikke på "Alle anlegg".

Skal du legge flere anlegg inn i et prosjekt kan du "drag and drop" fra anleggslista, eller høyreklikke på prosjektet og velge "Legg anlegg til prosjektet".

Når du lager et nytt anlegg kan du velge et prosjekt hvor du vil lagre anlegget.

Nett

1. Jeg har fått en utskrift fra nettleverandøren sine kortslutningsdata, TN-anlegg. Hvordan legger jeg dette inn i Febdok (eksempelutdrag fra Netbas)?

2. Hva skal jeg legge innunder definisjon av anlegg for 1p og 1jp kortslutningsverdier i TN-nett, når nettleverandør kun oppgir Ik3pmax og Ik2pmin?

Nettleverandør forutsettes å dokumentere tilførselens karakteristiske egenskaper.
Viser til NEK 400-132.2 med veiledning.

Se også forestående spørsmål i denne kategorien.

Vern

1. Hva er forskjellen på Icn, Icu og Ics?

Ics
Vernets servicebryteevne.
EN 60898/60947.

Icn
Vernets nominelle bryteevne.
EN 60898.

Icu
Den maksimale feilstrømmen vernet klarer å bryte én gang. Produsentene garanterer ikke for vernets funksjonalitet etter at en slik feilstrøm er brutt.
EN 60947

Antall innkoblinger:

Icn = O-t-C/O  
Icu = O-t-C/O  
Ics = O-t-C/O-C/O 3 og 4-poler
Ics = O-t-O-t-C/O 1 og 2-poler

Forklaring:

O = Utkobling pga. kortslutning.
t = Pause.
C/O = Legges inn mot en kortslutning og kobler ut.
2. Hvorfor finner jeg ikke backup mellom vernene mine?
Du må velge vern fra samme fabrikat, backuptabeller mellom ulike vernleverandører finnes ikke. Hvis vernleverandøren ikke har lagt inn tabeller i Febdok, eller hvis slike tabeller ikke finnes for verntypen vil ikke Febdok kunne regne backup. Ta kontakt med aktuell vernleverandør om verndata skulle mangle her. Det ligger også vernguider for ABB, Eaton og Schneider.
3. Er det mulig å legge inn egendefinerte vern i Febdok?
Nei, dette er ikke mulig. Kun Febdok godkjente vernleverandører kan legge inn vern i Febdok.
4. Hvilke hensyn tar Febdok når en kortslutning slår ut vernet raskere enn 0,1 sekund?
I NEK 400, avsnitt 434.5.2, står det at kabelens k2S2 må være større enn verdien av vernets gjennomslupne energi, I2t. Det vil si at kabelen må tåle en større gjennomsluppet energi enn det vernet slipper gjennom før feilstrømmen brytes.
 
Ved utkoblinger raskere enn 0,1 sekund vil det være store energimengder i kortslutningspunktet, slik at man må sikre seg at kabelen ikke tar skade. Febdok leser av kabelens k2S2 opp mot vernets I2t for den aktuelle feilstrømmen og utløsetid.
5. Hvordan beregne en installasjon der leveringspunktet/grensesnittet er ved grunnmur/husvegg?
 
Febdok tvinger inn et vern i punktet.

Hovedprinsippene i en beregning i Febdok vil være knyttet til valgt dimensjoneringsbasis, for eksempel NEK 400:2018. Ett av beskyttelseskravene i NEK 400 er "Beskyttelse mot overstrømmer", som innebærer beskyttelse av ledere mot virkningene av overstrømmer.

For å kunne dokumentere beskyttelse mot kortslutning må det i en Febdok-beregning være plassert kortslutningsvern oppstrøms en kabel, alternativt kan kursen være utformet jord- og kortslutningssikkert forlagt.

Beskyttelse mot overbelastning dokumenteres ved at oppstrøms eller nedstrøms vern er koordinert med kabelens strømføringsevne og belastningens dimensjonerende strøm. Alternativt kan beskyttelse mot overbelastning være ivaretatt ved utforming av kursen (fast last).

Løsningen i Febdok vil være å starte beregningen der kortslutningsverdiene er kjent. Dersom dette er ved grunnmur/husvegg må beregningen starte i det punktet, ved å velge "Beregne fra fordeling". Fordelingen vil være fiktiv og det skal ikke velges kortslutningsvern, da dette er plassert oppstrøms i nettselskapets kabelskap, mast eller transformatorstasjon. Beregningen vil bli korrekt, bortsett fra at du ikke får dokumentert beskyttelse av stikkledningen.

Som alternativ kan det i Febdok velges tilsvarende vern som er plassert oppstrøms punktet. Du vil på denne måten dokumentere at kabelen er beskyttet, men på skjemaet fremkommer et vern som reelt er plassert et annet sted. Også i dette tilfellet blir alle beregninger korrekt.

 

Kurser

1. Hvordan slette en kurs?

Når ønsket kurs er markert kan du slette eller klippe den ut på flere måter:
(det er mulig å markere mer enn en kurs)
  • Gå på menylinjen og velg "Nett" og "Fjern kurs".
  • Gå på verktøylinjen og trykk på symbolet med en saks.
  • Trykk "Delete" på tastaturet.
  • Benytt Windows snarveien CTRL+X

Alle metodene ovenfor vil fjerne markert kurs og lagre dette i slette/kopieringsbufferen. Kursen du nå har slettet kan derfor limes inn igjen. Dette ser du ved at symbolet for "Lim inn" har blitt aktivert på verktøylinjen. Lim inn kan gjøres via følgende metoder:

  • Gå på menylinjen og velg "Nett" og "Lim inn kurs".
  • Gå på verktøylinjen og trykk på symbolet for lim inn.
  • Benytt Windows snarveien CTRL+V

Kurser kan limes inn i andre fordelinger enn den den ble klippet ut eller kopiert fra.

2. Hvordan kopiere en kurs?

Når ønsket kurs er markert kan du kopiere den på flere måter:
(det er mulig å markere mer enn en kurs)

  • Gå på menylinjen og velg "Nett" og "Kopier kurs".
  • Gå på verktøylinjen og trykk på symbolet for kopier.
  • Benytt Windows snarveien CTRL+C

Kursen du nå har kopiert kan limes inn igjen på ønsket sted. Marker fordelingen, grupperingen, avgreningspunktet eller koblingspunktet kursen skal limes inn i og benytt en av følgende funksjoner:

  • Gå på menylinjen og velg "Nett" og "Lim inn kurs".
  • Gå på verktøylinjen og trykk på symbolet for lim inn.
  • Benytt Windows snarveien CTRL+V

OBS!
Vær oppmerksom på at når du kopierer eller sletter kurser som går til fordelinger, grupperinger, avgreninger eller koblingspunkter følger hele underliggende nett med. Det er ikke mulig å kopiere/lime inn mellom forskjellige fordelingssystemer.

3. Hvordan flytter jeg en kurs innad i en fordeling?

Marker kursen som skal flyttes slik at den blir gul. Det er også mulig å markere flere kurser. Hold nede tasten "Shift" og ta tak i merket kurs med venstre museknapp.
  • Gå på verktøylinjen og benytt pilene opp/ned ved navn "Flytt kurser"
  • Gå på menylinjen og velg "Nett" og "Sortering av kurser" (sortering etter kursnr., fast prefix i kursnr. eller alfabetisk rekkefølge)
  • Benytt Windows snarveien CTRL+N
4. Hvordan markerer jeg en kurs, og kan jeg markere flere enn en?
 
Kurser markeres ved å klikke på de med høyre eller venstre museknapp i fordelingsskjemaet. Man markerer flere kurser samtidig ved å holde inne tasten CTRL mens man trykker på ønskede kurser.

Det er også mulig å markere flere kurser ved å holde venstre eller høyre museknapp inne og "dra" ned- eller oppover i fordelingsskjemaet over ønskede kurser.

Når en kurs er gul betyr det at den er markert.

5. Hvordan ser jeg selektivitet for en kurs?

Du kan se selektivitet for en kurs på følgende måter:
  • Åpne lastdialogen for kursen og gå til "Selektivitet".
  • Marker ønsket kurs og gå til menylinjen, "Nett" og "Selektivitet for kurs".
  • Marker ønsket kurs og trykk "Selektivitet" på verktøylinjen. 

6. Er det mulig å gjøre en fast last om til en variabel last?

Ja, det er mulig. Alle kurser kan endres til fast-, variabel-, motorlast eller stikkontakt og reservekurs. Gå til fordelingsskjema (høyre side av skjermbildet) og trykk på symbolet for lasten med høyre museknapp. Du får nå valgmuligheter mellom alle lastene.

Jording

1. Jeg får ikke lagt til en 300mA JF-bryter/automat/varsler?

Febdok begrenser valg av jordfeilbryter, jordfeilvarsler, automat med jordfeilbryter i IT-nett til at utløsestrøm må være mindre eller lik Idmin, som angis i "Oppstrøms nett".

Strømskinner

1. For Ijfmaks regner Febdok ut at k2S2/I2 < 0,1s. Hvordan kan Febdok konkludere med at gjennomsluppet energi > 0,88s er lavere enn tåleevnen til PE leder?

NEK 400.533.3.1.1 Kabler og isolerte ledere, er Tab. 53A. temperaturkorrigert for ledere, ikke for beregning av strømskinner.

Spenningsfall

1. Dersom jeg benytter sammenlagret strøm for beregning av spenningsfall. Hva tas i betraktning?

Det betyr at Febdok utnytter summen av alle forbrukerskursene, til å beregne spenningsfall i hovedkurser.
2. I hovedkurs viser beregningen "Til siste fordeling" 0%. Hva innebærer beregningen "Til siste fordeling"?
"Til siste fordeling" er siste oppstrøms fordeling. For at kurs til gruppering/fordeling skal ha en verdi, betinger det at det finnes en oppstrøms kurs med et spenningsfall.
3. Verdien "Langs kabel/skinne" hvor kommer beregningen ifra?
 
"Langs kabel/skinne" er det isolerte spenningsfallet i den kabelen med hensyn på strømmens verdi. "Til belastning" inkluderer også belastningens cosinus phi.

Frekvensomformer

1. Hvordan legger vi inn frekvensomformere i Febdok? Hvis dette ikke er mulig, hvordan skal vi da dokumentere dette?

Det er dessverre ikke mulighet for å legge inn frekvensomformere i Febdok i dag. Når du starter dokumentasjonen for en motorkurs finnes det et felt hvor motorens startstrøm skal oppgis som en faktor av merkestrømmen. For frekvensomformere og mykstartere bruker vi i dag faktoren 2 for frekvensomformere og 3 for mykstartere. Ved direktestart benyttes 6,5.

Man vil dermed få testet minste kortslutningsstrøm ved motoren, bryteevne for vernet, gjennomsluppet energi, osv. Du får også kontrollert om vernet tåler startstrømmen. Man får bare ikke tegnet inn frekvensomformeren.

En frekvensomformer vil overlastbeskytte motor og kabel på utgangen.

Eksempel på simulering av frekvensomformer.

VFD nær motorVFD/Frekvensomformer nær motor

VFD med avstand til motor2VFD/Frekvensomformer med avstand til motor

UPS

1. Hva er statisk switch?

De fleste UPS'er har en innebygd statisk switch (automatisk buypass) som automatisk kobler seg inn dersom det oppstår en kortslutning etter UPS. Store kortslutningsstrømmer kan skade den statiske switchen og derfor får du spørsmål om hvor stor gjennomslupne energi (I2t) denne kan håndtere. Verdien må du få oppgitt fra UPS leverandøren.

UPS Statisk Switch

2. Hva er riktig å sette inn i parametere for UPS ytelse?

Her skal den tilsynelatende effekten (S) i kVA for UPS'en fylles inn.

3. Bestemmer batteripakken kortslutningsstrømmen i batteridrift?

Nei. Batteripakken bestemmer UPS'ens oppetid. Det er elektronikken i UPS'en som avgjør kortslutningsstrømmene i batteridrift. Denne må oppgis i lang og kort tid av leverandøren.

4. Hvorfor vises rød melding som sier "Gjennomsluppet energi (I2t) er for stor i forhold til UPS'ens statiske switch"?

Den statiske switchen har som annet utstyr en tåleevne, og vil ta skade dersom den utsettes for mer energi enn den tåler. Utstyret kan allikevel installeres dersom beskyttelse er ivaretatt av tilleggsbeskyttelse, som for den statiske switchen vil si eksterne eller interne vern.

Meldingen har tidligere vært blå i Febdok, men er nå en rød melding. En av årsakene til at meldingen er rød er NEK 400:133.3 som sier at "Alt elektrisk utstyr skal velges slik at det med sikkerhet kan tåle de påkjenninger det kan bli utsatt for (...)".

5. Hvordan betraktes maksimal overlast nedstrøms UPS?

Når maksimal overlast overstiges vil Febdok vise 1 av 3 strømmer.
Dette er "Oppstrøms", "UPS lt" og " UPS st".
Hvilken av de tre avhenger av om det er maks eller min som skal beregnes og hvilke av kildene som har høyeste og laveste verdi.
UPS lt og UPS st er i tillegg avhengig av vernets utløsetid. Dersom vernet løser ut tregere enn varigheten til UPS st, vil Febdok legge til grunn UPS lt. Hvis utløsetiden til vernet også er lengere enn UPS lt vil Febdok gi melding om at vernet ikke klarer å løse ut feilstrøm fra UPS og at UPS vil gå ned.
 

Trafo

1. Tar Febdok hensyn til magnetiseringsstrøm / inrushstrøm i en trafo?

Nei, dagens versjon av Febdok tar ikke hensyn til dette.
2. Hva er verdiene "ek", "er" og "ex" for transformator?

Disse verdiene representerer transformatorens relative kortslutningsspenninger oppgitt i %.

er = Relativ kortslutningsresistans
ex = Relativ kortslutningsreaktans
ek = Relativ kortslutningsimpedans
3. Jeg får feil spenningsfall i en kurs med transformator. Hva er galt?

Åpne den aktuelle kursen og se i dialogen "Belastning". I feltet "Data for fordeling" ned til høyre må det angis korrekt spenning. Her angis nominell spenning, så dersom du har 415 V på transformatorens sekundærside, angir du 400 V for Un i denne dialogen.
 
4. Kan jeg legge inn en 3 viklingstrafo i Febdok?
 
Nei, det er ikke mulig å legge inn en 3 viklingstrafo i Febdok.
 

Generator

1. Jeg skal legge inn data for en generator, men leverandøren har andre benevninger enn de som benyttes i Febdok.

Det finnes ingen standardisert metode for å oppgi generatordata. De nedenstående formler viser hvordan du kan regne om verdier oppgitt i ohm og prosent til per unit, som Febdok krever.
2. Hvordan beregnes spenningsfall fra en generator?
 
Spenningsfallet beregnes fra oppstrømsnett og ned til generator. Samt fra generator og ned til siste fordeling. Det er imidlertid ikke mulig å beregne spenningsfallet med generatorens bidrag til fordeling. Da må det i så fall opprettes et nytt anlegg og legges inn et scenario med bidraget fra generator i modulen.
Scenarioer blir tilgjengelig i neste versjon av Febdok (versjon 7.0).